Illustrasjoner av Maria Paula Ablen
Ofte har jeg blitt presentert versjoner av Islam som jeg ikke kjenner meg igjen i. Versjoner som overhode ikke tar høyde for mangfoldige tolkninger av en religion. Plutselig blir jeg fortalt hva jeg er ment til tro på uten at det nødvendigvis er det jeg faktisk tror på. Det trenger ikke nødvendigvis å være på skolen jeg går på, men også av elever andre steder.
Misforstå meg rett, det er ikke essensen av islam jeg mener blir presentert feil. Mye som blir sagt eller skrevet, er ikke i strid med det mange av oss tror på. Det jeg sikter til er bl.a. enkelte tolkninger av kvinners plass i samfunnet og i hjemmet som jeg selv ikke står inne for.
Mitt problem med religionsboka på videregående skole
For eksempel med utgangspunkt i religionsboka, blir man presentert tolkninger som svært mange muslimer ikke støtter. Dette er særlig verset i sure 4 aya 34, som i følge religionsboka skal tolkes dit hen at menn har autoritet over kvinner. Den unnlater for eksempel følgende tolkning: koranen sier at menn er kvinners “qawwamun”. Dette er et ord mange muslimer mener ikke betyr autoritet. Du finner ikke et eneste sted i koranen der ordet assosieres med makt. Det ordet heller betyr er beskyttelse, da det stammer fra “Al-Qayyum” som er ett av Allahs 99 navn. I islam er det ikke ubestridt om at mannen har en forsørgerrolle. Jeg har kranglet med de som følger en slik tolkning fordi den undergraver kvinnens frihet. Min feminisme handler om at alle mennesker skal være frie.
Det er heller ikke en motsetning mellom poenget ovenfor og det faktum at kvinner kan ta utdannelse og bli økonomisk selvstendige. Vi er ikke ment til å være fødemaskiner som skal være menns undersåtter – og dette perspektivet blir for eksempel ikke presentert i skoleboka vår. Hvis mangfold av tolkninger blir presentert, så fremstår det en generell uttalelse om at et mangfold av tolkninger eksisterer. Det hjelper ikke akkurat elevenes manglene forståelse for mangfold innen de ulike trosretningene når de blir fortalt at det eksisterer et mangfold, uten at mangfoldet som sådan blir presentert.
Må forsvare min tro
Tilslutt havner jeg i en posisjon hvor jeg bruker religionstimene, så vel som tid utenfor skolen, til å forsvare meg selv og min tro. Jeg havner i en posisjon hvor jeg må drive opplysning om at ikke alle følger en så rigid og dogmatisk trosforståelse. I lengden er det slitsomt. Spesielt i dagens sekulære samfunn der stadig flere tar avstand fra religion, kan fordommer bli forsterket når man ikke forstår det mangfoldet som eksisterer innad i religionen.
Det gjør at jeg føler en ekstra stor plikt til å si ifra. Plutselig blir jeg presentert en forståelse som utelukker at man kan være muslim og feminist. Jeg er lei av premisset om at dette er to motsetninger, for det er det ikke. Etter samtaler med enkelte på skolen hender det at jeg går fra samtalen frustrert og ikke føler meg forstått. De har nemlig allerede bestemt seg for hvilken versjon de vil tro på, uten å akseptere at det finnes flere versjoner.
Jeg får ofte spørsmål om Islam
Det er heller ikke sjeldent at mennesker rundt meg stiller meg spørsmål om min tro. Jeg er glad folk tar seg tiden til å spørre. Likevel, mener jeg det ikke burde være nødvendig da dette burde blitt opplyst om i religionsboka. Det er ikke nok å si at islam består av sunni- og sjiaislam. Det sier ikke annet enn at muslimer er uenige om hvilken khalif som skulle ta over etter profeten Muhammeds død.
Kvinnesyn er mye debattert
I et samfunn som Norge som har idealer om likestilling, er det naturlig at dette blir diskutert også i en religiøs kontekst. Som en forsvarer av likestilling, synes jeg det er problematisk at tolkninger som tar for seg temaer som dette ikke blir presentert i skoleboka. Jeg mener ikke at man skal skjønnmale religion, men jeg mener at fokus på likestilling i religiøs forbindelse også vil forhindre uheldige fordommer og stigmaer. Jeg er lei av at de ultrakonservatives tolkninger skal få mer oppmerksomhet enn tolkningene om likestilling og likeverd.
VIBRO MAG har det redaksjonelle ansvaret for sakenes presseetiske grunnlag, men meningene som uttrykkes er knyttet til produsentens/ journalistens egne oppfatninger og opplevelser. Vi ønsker å være en plattform for alle som ønsker å uttrykke seg, og står derfor ikke nødvendigvis bak alle utsagn.