Det var på barneskolen jeg hadde min første opplevelse av å bli forskjellsbehandlet på grunn av kjønnet mitt. Skolen arrangerte en fotballturnering, og hver klasse skulle stille med et lag – et lag jeg ville være på. For meg var det den største selvfølge at jeg skulle få spille, inntil en mannlig lærer kom med et forslag: et toppet lag, kun med gutter. For meg var dette uforståelig. Hva var det de kunne, som ikke jeg kunne?
FLERE SIDER AV FEMINISMEN
Siden den gang har feministen i meg vokst – og jo eldre jeg blir, jo flere sider av feminismen oppdager jeg. Jeg har forstått at flere enn meg kjente på urettferdigheten. Urettferdigheten gjaldt ikke nødvendigvis bare jentene den gangen, men rørte nok ved noen av guttene også. Hvorfor forventet læreren at alle guttene ville være med på en fotballturnering?
De forventningene samfunnet stiller til oss påvirker oss alle, uansett hvilket kjønn vi identifiserer oss med, hva vi tror på, hvor vi er fra, alderen vår eller hvor gode vi er i fotball.
Feminismen tar et oppgjør med de forventningene. Bevegelsen kjemper for et likestilt samfunn. Et samfunn hvor verken jentene eller guttene i klassen hadde trengt å svare til de forventningene som ble stilt til oss.
Ideologien høres fattbar og enkel ut når jeg presenterer den slik. Det er en bevegelse for alle. Og med alle, kommer mangfold.
Men så enkelt er det ikke.
Selv om feminismen per definisjon skal inkludere alle, ser vi likevel at feminismen fremstilles som en ideologi uten mangfold. En ideologi utelukkende for kvinner, og da gjerne hvite og vestlige. Altså det totalt motsatte av dens intensjon. Hva skyldes egentlig dette? Og hva kan vi gjøre for å vise, og ikke minst skape, et større mangfold?
Jeg hørte med Olea Steinkjer, redaktør for Norges eneste feministiske studentmagasin, Fønix.
HVEM ER VI, HVORDAN SER VI UT OG HVA SIER DE OM OSS
Selv om jeg fra tidlig alder kjente på ønsket om likestilling, tok det flere år før begrepet feminist var noe jeg hadde kjennskap til. Olea Steinkjer fikk selv en tidlig introduksjon til feminismen.
– Jeg hadde en mor som var veldig feminist, så sånn sett har jeg jo vokst opp med det. Så ble jeg vel mer klar over det rundt slutten av ungdomsskolen, hva feminismen innebar. Jeg begynte å sette meg mer inn i det.
Det neste nummeret av Fønix skal omhandle feminisme og utseende. Magasinet reiser spørsmålene: Hvem er vi, hvordan ser vi ut og hva sier de om oss. Olea Steinkjer og Fønix ønsker med dette å sette fokus på hvor stort mangfold det egentlig er i feminismen.
– Vi ville vise en litt annen vinkling på hva utseende er for noe, og den debatten som har gått rundt utseende som ikke kun handler om skjønnhetspress og lignende. Vi ønsker å åpne et litt mer interseksjonelt preg – og da i stor grad vise at det er et stort mangfold i feminismen. Det er noe av tankegangen vår bak det nye nummeret.
Steinkjer forklarer videre at fremstillingen av et mangfold vil ha en rekke positive følger.
– Hvis folk kan se seg selv igjen i et feministisk mangfold, altså at man også er unge, ikke hvite, ikke CIS og skeive – så vil det øke forståelsen for at feminismen er for alle. Alle kan være feminist, om du er mann, kvinne, transkjønnet eller hva enn du måtte være. Jeg tenker også at om man presenterer et mangfold vil det være lettere for folk som er nysgjerrig på feminisme, eller som bare ikke vet hva det er, å utforske det.
Hvis man kan se mangfold og kjenne seg selv igjen, vil det hjelpe veldig mange i å involvere seg mer – og dermed føle seg tryggere.
STEREOTYPEN LEVER VIDERE
Et mangfold er altså sterkt ønsket, og utelukkende positivt – men hva står i veien? Hvorfor opprettholdes den feministiske stereotypen?
Mennesker er glad i å putte ting i forskjellige båser, og det gjør det jo lettere å forstå. For å ta et eksempel: Skeive kvinner fremstilles som veldig butch og maskuline, mens skeive menn veldig feminine. På samme måte tenker jeg at feminister får et stempel om at de er sinna, middelaldrende damer – selv om det er en stund siden de sto på barrikadene. Jeg tenker at mennesker generelt er glad i å sette stereotyper på folk, men da kan forhåpentligvis et fokus på mangfold vise at det ikke trenger å være sånn.
I dagens samfunn sanker de fleste politisk og samfunnsmessig kunnskap gjennom media og nyhetene. Kan media bidra til en nedbryting av stereotypene, slik Føniks forsøker med sitt kommende nummer?
– Det synes jeg absolutt. Ta for eksempel Sylvi Listhaug. Hun sa i et intervju med Skavlan i fjor at hun ikke er feminist. Slike ytringer setter et skille, og gjør på en måte feminisme til en veldig big deal.
Alle som er for likestilling mellom kjønnene er jo per definisjon egentlig feminist, i alle fall i forhold til dagens standard. Men jeg tror mange tenker på feminisme som at det må være ‘det’ og ‘det’. Det er flere mannlige politikere som i de senere årene har kommet ut og sagt at «jeg er feminist» – det kan for eksempel hjelpe.
Så jeg tenker absolutt at medier og lignende kan bidra, også på det å normalisere det. For det er jo veldig trist at noe som egentlig er såpass normalt som å være for likestilling, for noen blir en ikke-ting. Det blir veldig sånn at hvis du da er uenig i den påstanden som blir sagt, da er det ‘feminisme’ jeg ikke liker, ikke meningene.
INGEN FASIT PÅ HVA EN FEMINIST ER
Videre understreker Olea Steinkjer viktigheten av at feministen ikke har en fasit på hva man skal mene, tenke og føle.
– Jeg har flere feministiske venner hvor vi er klin uenige på veldig mange områder, men vi er fremdeles feminister. Vi trenger en forståelse for at feminister er noe alle kan være. For min type feminisme, som er en interseksjonell feminisme, så ville jeg sagt at det også inkluderer skeives rettigheter og transrettigheter – at feminisme generelt er for likestilling mellom alle kjønn. Og når man sier det på den måten høres det ikke så veldig “psycho” ut, vil jeg påstå.
Feminisme er politikk på veldig mange måter. Det er litt det samme som at du kan stemme rødt, og fortsatt like et par av sakene til Arbeiderpartiet, eller omvendt. Det utelukker ingenting.
Det er få som finner sitt parti og er 100 prosent enig. Men du finner en mellomting der man trives. Og det samme gjelder da feminismen, tenker jeg.
VI HAR EN JOBB Å GJØRE
Det blir tydelig hvor viktig mangfold faktisk er for feminismen. Hvis vi unngår, bevisst eller ubevisst, å fremme et mangfold oppstår det stereotypier, feilinformasjon og grupperinger. Feminismen har utviklet seg langt forbi kun å være vestlige kvinner på barrikadene. Den omfavner alle. Fra skeive til streite, fra hvite til mørke, fra gutter som egentlig ikke er så glad i fotball til jenter som elsker det.
Hvis vi ønsker en større aksept for ideologien, og ikke minst, flere mennesker som stiller seg bak den – må vi allerede eksisterende feminister gjøre en jobb. En jobb for å framsnakke og vise mangfoldet gjennom ulike kanaler. Enten du er redaktør for et feministisk magasin og kan publisere artikler, eller mannen i gata som forteller det til kompisen sin. Jeg stiller meg bak Olea Steinkjer, og gjentar:
Feminisme er likestilling for alle. Når man sier det på den måten høres det ikke så veldig psycho ut. Spre ordet!
Illustrasjoner: Victoria Hamre
VIBRO MAG har det redaksjonelle ansvaret for sakenes presseetiske grunnlag, men meningene som uttrykkes er knyttet til produsentens/ journalistens egne oppfatninger og opplevelser. Vi ønsker å være en plattform for alle som ønsker å uttrykke seg, og står derfor ikke nødvendigvis bak alle utsagn.
