Følg Vibro

WHATS UP SOCIETY?

YTRINGSFRIHET ELLER DÅRLIGE VERDIER?

h

Ilustrasjon av Maria Paula Ablen

 

«Brøler og slår seg på brystet? Ja, jeg kjenner til andre AP’er som gjør det same, men de bor i Afrika og kalles gorilla’er! En nær slektning, kanskje?»

Dette er en kommentar tatt ut fra kommentarfeltet under 24avisens artikkel om 18 år gamle Anujan Kathir.

Verden og Norge inkludert har blitt skylt over av en høyreekstremistisk bølge i de senere år. Om dette er grunnen til synligere hatkommentarer på Facebook og nett generelt er vanskelig å si. Men en ting er sikkert, det er nesten umulig å scrolle nedover Facebook uten å komme borti et kommentarfelt fylt med hatefulle og rasistiske kommentarer. Med så mange synlige hatkommentarer kan det bli sett på som at grensen på hva som er akseptert å skrive på nett og til hverandre har blitt tøyet. Er ytringsfrihet en god nok grunn til å krenke andre mennesker?

I en hverdag der flere og flere mennesker opplever å få slike kommentarer virker det relevant å fremstille deres syn. På grunnlag av dette bestemte jeg meg for å nå ut til 18 år gamle Anujan Kathir som tidligere i år har opplevd å få hets på nett. Men for å få et nytt perspektiv av saken bestemte jeg meg også for å snakke med en person som tidligere har skrevet kommentarer som blir ansett som provoserende.

 

Fravær av nettvett?

Kommentarfeltet på Facebook kan nærmest sammenlignes med en krigssone. Folk skyter diskriminerende og nedverdigende kommentarer fram og tilbake. Er dette en virkelighet vi vil at de yngste i samfunnet skal vokse opp i?

Enten du skal finne bussruten din, lese nyheter eller holde deg oppdatert på hva vennene dine gjør, er de fleste av oss avhengig av å sjekke internett flere ganger om dagen. I dag lærer barn så unge som på barneskolen om nettvett og hvordan de skal forholde seg til andre på nett. På Redd Barna sin hjemmeside om barn og digitale medier er det første man blir møtt på dette sitatet: «Vis respekt for hverandre på nett. Mobbing på nett er minst like alvorlig som annen mobbing.» Mobbing skjer ikke bare ansikt til ansikt, forekomsten av nettmobbing har økt, ifølge Medietilsynet.no har mobbing av norske barn på nett fra 9 til 16 økt fra 13 % i 2014 til 15 % i 2016. Med et økende problem på nett mellom norsk ungdom skulle man trodd at kommentarfeltene blant de voksne hadde gått foran som eksempler. Likevel ser vi godt voksne mennesker som mangler grunnverdiene for god kommunikasjon, et fravær av nettvett rett og slett.

 

Fra et alminnelig NRK-intervju til et hav av hatkommentarer

Foto av Adeline Trolle Andersen, Aftenposten i Byline

Det var under arbeiderpartiets valgvake at Anujan Kathir ble intervjuet av NRK, her svarte han på spørsmål om hvordan han trodde valget skulle gå og hvordan selve valgkampen har gått for AUF og Arbeiderpartiet. Ingen skulle trodd at et så alminnelig og uskyldig intervju med NRK skulle sende en storm av rasistiske hatkommentarer i Anujans retning. 18-åringen som er leder for AUF Grorud fortalte oss at det var først to dager etter valgvaken at han våknet opp til en melding fra en kompis. Linket til denne meldingen var en artikkel der navnet hans var i overskriften.

 

Artikkelen var skrevet av 24avisen, en avis som Anujan aldri hadde hørt om. I artikkelen ble det blant annet hevdet at den daværende 17-åringen hadde vært full under valgvaken. Til tross for alt han leste om seg selv i artikkelen bestemte AUF lederen seg for å gjøre mer «research». Han kom over andre artikler om andre mennesker som også var provoserende. Anujan forteller likevel at det var kommentarene under artiklene som sjokkerte han mest. «De sa jeg var landsforræder, IS medlem og at jeg ikke var norsk. Det var veldig vanskelig når jeg så at det var tre og et halv tusen negative kommentarer ikke rettet mot politikken min men mot meg personlig.». Anujan fortsetter med å si «Å bli møtt med rasisme og hets i en alder av 17 og i begynnelsen av sin politiske karriere kan være vanskelig, ihvertfall når en FRP politiker som sitter i regjering deler artikkelen på Facebook.»

 

«Hææ? Er det 1. april eller er det slike folk AP satser på fremover?»

Fremskrittspartiets stortingsrepresentant Tor André Johansen delte 24avisens artikkel om Anujan på Facebook med tittelen: «Hææ? Er det 1. april eller er det slike folk AP satser på fremover?» Stortingsrepresentanten beklaget senere for å ha delt artikkelen og at det har vært med på å gjøre at Anujan har følt seg krenket. Anujan sa til oss at en politiker som Johansen med mange flere års erfaring enn han selv burde være en inspirasjon for ungdom som vil inn i politikken. Når stortingsrepresentanten delte 24avisens artikkel mener Anujan at dette hadde den motsatte effekten.

Dagbladet fikk svar på mail fra 24avisen der det sto: «Vi kjørte en sak og den gikk viralt. Vi er ikke ansvarlig for hva som blir kommentert på våre nettsider, skriver avsenderen.»

 

 

The Internet Warriors

«Fuck Islam and don’t you ever stand for that evil cunt religion.» Robert Jackson snakker i dokumentarserien The Internet Warriors i sine tidligere uttalelser om innvandring i Storbritannia og andre ting han interesserer seg for. Han sier han vanligvis bruker flere timer om dagen på å skrive kommentarer på Facebook. The Internet Warriors produsert av Kyrre Lien er en dokumentarserie om hvem noen av menneskene som ytrer seg på internett er, og hvorfor mange av dem velger å ty til personkrenkelse og hatefulle kommentarer. Kort sagt er dette en dokumentarserie om hvordan disse menneskene «stretch the freedom of speech to its limit

 

(Video om Robert Jackson fra THE INTERNET WARRIORS)

 

I dokumentaren blir blant annet den 50 år gamle briten Robert Jackson spurt om hva årsaken til kommentarene hans på Facebook er, her svarer Jackson: «My right». My right som kan bli direkte oversatt til «min rett» på norsk og blir ofte brukt til rettferdiggjøring av slike hendelser, som bruk av ytringsfrihet og frihet generelt. Men hvor går egentlig grensen for ytringsfrihet?

Den 18 år gamle AUF politikeren Anujan Kathir sa i et intervju med oss at grensen for ytringsfrihet kan gå utrolig langt når det kommer til politikken hans. Men så fort noen bestemmer seg for å gå etter hans personlige liv mener 18-åringen at ytringsfriheten ikke lenger har noe med dette å gjøre. «For meg går grensen for ytringsfrihet når de blander inn familien min, bakgrunnen min og hudfargen min.»

 

Introduserer Dame 60+ sitt perspektiv

Vårt andre intervjuobjekt ønsket å forbli anonym. Hun har tidligere skrevet kommentarer som har blitt sett på som provoserende. Dame 60+ forteller oss at hun er innvandringskritisk og har skrevet kommentarer om hva hun føler om innvandring, flyktninger og tilbakesendelse av innvandrere i Norge. Hun innrømmer at hun har en vane for å reagere på artikler hun er uenig med. Til tross for dette forteller dame 60+ at hun personlig mener det er feil av mennesker å ikke holde seg til saken, «jeg reagerer på folk som går på mennesker istedenfor å holde seg til sak.» Med en fornøyd latter oppsummerer dame 60+ med å si, «folk tar mannen, ikke ballen.»

Det virker ikke som at alle som skriver kommentarer på nett kan si seg enig med dame 60+ om å holde seg til sak. I Anujan Kathir sitt tilfelle holdt nettrollene under 24avisen seg til alt annet enn sak. Eksempler på kommentarer som ble lagt igjen i kommentarfeltet var:

 

«apene,er i ferd med å innta AP.HVEM HAR VALGT DET ,INN??»

 

«Enda en ny svart klovn. Trodde de hadde nok med Mani Hussaini,AUF lederen.»

 

Hvordan hadde et mulig møte i virkeligheten gått?

Problematikken med kommentarer på nett har ofte blitt koblet opp mot muligheten for å være anonym. På Facebook er man alt annet enn anonym; med fullt navn, bilde, til og med personlig informasjon som bosted, venner og arbeidsplass fremstår man ikke lenger som anonym. Nå som folk kommenterer hatefulle ting på nett med hele identiteten bak seg, dukker spørsmål opp som; Hadde denne personen sagt de samme tingene i virkeligheten?

Dette fikk meg til å tenke på hvordan dette møtet hadde gått. Hvordan hadde muligens et møte mellom den som skriver hatkommentarer og den som får kommentarene gått. I et scenario der begge parter vet hvem hverandre er hadde det vært rom for fordommer, men et møte der begges identitet er skjult hadde det kanskje gått annerledes. Hvis du er interessert i å få visualisert noe av den samme problematikken kan du sjekke ut VIBRO sin serie Typish.

 

Ytringsfrihet eller dårlige verdier?

Ytringsfrihet er en fundamental del av et demokrati, og for at Norge skal kunne beholde sin status som et demokrati er ytringsfriheten en nødvendighet. Alle mennesker burde ha rett til å si og skrive hva de vil. Til syvende og sist mener jeg det handler mer om verdier enn ytringsfrihet når det kommer til disse kommentarene. Hva slags verdier har en person, og er disse verdiene årsaken til at noen syns det er greit å krenke andre? Du har rett til å si hva du vil, men så fort det går på personangrep er det bedre å holde det til seg selv. Og som Anujan sa: «Jeg tror ikke folk hadde skrevet sånne kommentarer hvis de hadde tenkt seg om to ganger før fingrene går over tastaturet.»

 

 

VIBRO MAG har det redaksjonelle ansvaret for sakenes presseetiske grunnlag, men meningene som uttrykkes er knyttet til produsentens/ journalistens egne oppfatninger og opplevelser. Vi ønsker å være en plattform for alle som ønsker å uttrykke seg, og står derfor ikke nødvendigvis bak alle utsagn.

Hibo Harun

JOURNALIST

Jeg liker fotografi og bøker. Jeg engasjerer meg for mye forskjellig men spesielt for at alle skal føle seg inkludert, derfor er jeg glad jeg kan være med på å få frem forskjellige ungdomers tanker og meninger.

19 år, Hibo-1998@hotmail.com

 

Relaterte saker

se alle