Følg Vibro

WHATS UP SOCIETY?

SUGAR DADDY, KAMELER OG OLJE – en annen synsvinkel på Emiratene

h
Foto av John Claire Oyaas

 

De Forente Arabiske Emirater er et land som stadig møter kritikk i Norge. Luksusturer eller RBKs treningsleir i Abu Dhabi og Dubai får det til å ryke i kommentarfeltene på sosiale medier. Selv er jeg en kvinnelig student i landet. Her gjør jeg en fireårig bachelorgrad i Internasjonale Relasjoner og Arabisk ved New York University i Abu Dhabi. Jeg var veldig kritisk før jeg dro ned. Sharia, oljesjeiker, menneskerettigheter, kvinnerettigheter og ytringsfrihet sto høyt på agendaen min. Mine erfaringer har derimot gitt meg et mer balansert forhold til landet enn måten det blir portrettert hjemme.  

 

Stereotyper som sannheter

“Ikke start med burka eller bli voldtatt,” er to kommentarer jeg ofte får høre når jeg forteller hvor jeg studerer. Det er ment som en liten fleip, men med en liten dose alvor. Det er ikke sjeldent at referanser til oljesjeiker og hvorvidt jeg kan få meg en sugardaddy med ferrari og kameler kommer opp. Jeg ler litt når jeg prøver å fortelle mine Emiratiske venner hvordan Dubai noen ganger blir portrett hjemme; det letteste har blitt å putte på russesangen “Sjeiken” og forklare hvordan “Kebab Norwegian” lærte meg mange Arabiske ord. Stereotypier kan være veldig morsomme, men skumle når de blir holdt som sannheter.

 

 

Integrering fremfor assimilering

Emiratene er mer enn olje, kameler, ferrarier og brudd på menneskerettigheter. Det er blant annet et land bestående av 90% immigranter. Det er et land hvor multikulturalisme sees rundt hvert hjørne med folk, butikker, bussineser og restauranter fra hele verden. På en kveld kan du gå fra en heidundrandes Latino-nattklubb til Filipinsk karaokebar, fra Syrisk shishabar (vannpipe) til Indisk Karak. På stranda kan jeg ligge i bikini, badedrakt, burkini eller full niqab om jeg måtte ønske, uten at noen kritiserer valget mitt. Det stilles ikke krav om at jeg må assimilere den Emiratiske kulturen for å bli integrert, som det gjøres i Norge. Derimot legges det stor vekt på respekt: respekterer du oss, respekterer vi deg. Emiratene skiller sterk mellom privat og offentlig affære. Det er dermed viktig å vise respekt når man er i offentligheten, spesielt når det kommer til alkohol og kroppskontakt. Når det kommer til hvordan vi ser ulikheter i Norge, har vi i Norge litt av hvert å lære.

 

 

Et generasjonsskifte betyr endring

Emiratene er kun et 46 år gammelt land. Det vil si at mange lover, praktiseringer og institusjoner fortsatt utvikles ettersom man stadig møter nye dilemmaer. Det jobbes med rettigheter, det jobbes med infrastruktur, det jobbes med økonomiske systemer. Dette er ikke en tom observasjon, men noe jeg har sett og erfart i møte med politikere, forkjempere og ledere. Mange er uenige i flere lover og regler, og det jobbes konstruktivt men å forbedre dem. Jeg har hatt gleden av å ha klasser sammen med Emiratenes kommende diplomater ved UAE Diplomatic Academy. Her kan man klart og tydelig se et generasjonsskifte med vår generasjon og foreldregenerasjonen: folk har reist verden rundt og plukker opp innsikt fra alle verdens hjørner, jentene dominerer heftig i akademia, og det er et stort fokus på fornybar energi. Ett av stedene hver tredje Emirat jeg møter har vært? Norge og Skandinavia! Vi elskes for vår natur, hyggelige mennesker og velferdssystem. Du legger kanskje ikke merke til dem hos oss om sommeren da antrekk som Kandora og Abaya (den hvite drakten for menn, og svarte drakten for kvinner) skiftes ut med “Vestlige klær”. Hver tredje ungdom jeg møter er også hekta på Skam – det er en fin icebreaker mellom to kulturer. Holdninger i Emiratene endres, og ting endres fort.

 

 

Vi må reise for å lære

Vi må ikke stoppe å kritisere stater for deres praktiseringer som strider imot menneskerettigheter. Å boikotte turer, businesser og kjendiser er derimot ikke veien å gå. Hvis vi skal kritisere et styresett og land konstruktivt, så må vi forstå hvor det kommer fra. Beste måten å gjøre det på? Reise, snakke, utfordre synspunktene sine og deres, engasjere seg og lære. Lære, lære, lære. Vi må forstå lands kontekst og geo-politiske landskap. Da kan vi applaudere skritt i riktig retning, og komme med diplomatiske, konstruktive råd for videre utvikling. Kun da kan vi danne et politisk landskap hvor stater forstår hverandre, lærer av hverandre og veileder hverandre på områder hvor politikk funker i linje med menneskerettigheter.

 

 

VIBRO MAG har det redaksjonelle ansvaret for sakenes presseetiske grunnlag, men meningene som uttrykkes er knyttet til produsentens/ journalistens egne oppfatninger og opplevelser. Vi ønsker å være en plattform for alle som ønsker å uttrykke seg, og står derfor ikke nødvendigvis bak alle utsagn.

Tiril Rahn

GLOBAL JOURNALIST

For øyeblikket tar jeg min fireårige Bachelor ved New York University i Abu Dhabi i De Forente Arabiske Emirater. Her studerer jeg internasjonale relasjoner og Arabisk. Tidligere har jeg bodd, studert og jobbet i Norge, Tyskland, UAE, Tanzania og Kina. Våren 2018 skal jeg ta et semester i Kina, og våren 2019 et semester til New York. Jeg har en stor interesse for politikk, multikulturalisme, menneskerettigheter og flyktningskrisen. Opp igjennom årene har jeg jobbet blant annet ved Nobels Fredssenter i Oslo, med fornybar solenergi i Tyskland og med FNs høykommissær for flyktninger i Abu Dhabi. Jeg håper på å produsere saker som informerer, bryter ned fordommer og skaper samfunnsdebatt.

21 år, thr232@nyu.edu

Relaterte saker

se alle