Følg Vibro

WHATS UP SOCIETY?

HVORDAN HÅNDTERE STRESS

h
Illustrasjoner av Maria Paula Ablen

 

Flere har opplevd at det strammer seg rundt hodet samtidig som at tanker om alt det du må gjøre danser rundt. På toppen av dette begynner du å overtenke hele prosessen. Plutselig kommer du til katastrofale konklusjoner om hva som kommer til å skje om ikke ting går som det skal. Alt skal gå på skinner, alt skal se bra ut, og når du føler at kravene overstiger hva du tror eller vet du kan håndtere, ankommer stresset. “Bank bank bank”, det er stresset som banker på døra, og setter i gang et følelsesladet kaos.

 

Tanken på å være utilstrekkelig er for mange en skremmende tanke. Jeg har ofte blitt skremt av tanken. Problemet med stress er at alle irrasjonelle tanker slipper til og pulsen stiger. Enkelte får også panikk. Således reduseres livskvaliteten betraktelig. Den ytterste konsekvens er at man faller i depresjon. Så er spørsmålet om det er verdt det. Hvorfor kan vi ikke bare gi blanke og sette psykisk velvære først?

Først og fremst er jeg ingen forsker. Så det jeg skriver nå er hva jeg selv tror kan være en løsning. Realiteten i dag er at vi lever i et samfunn med en hel rekke med krav som må innfris. Det kan være krav som oppstår på arbeidsplassen, i familieforhold, i vennskap, det kan være snakk om regninger og andre krav fra banken, osv. Kravene forsvinner ikke, de er der, alle sammen. “Her er jeg!” roper kravene uansett hvilken hver retning du ser.

 

 

Derfor må svaret på hvordan man skal håndtere stress komme innefra. Vi må finne verktøy i oss selv som lærer oss å håndtere stress. Det jeg selv har erfart, etter flere tårefulle stunder i stress, er å kategorisere hva som er verdt å stresse over og ikke. Med det aksepterer man implisitt det åpenbare: vi er ikke perfekte. Vi gjør alle feil. Så kanskje vi heller skal fokusere på å være gode nok enn å prøve å prestere feilfritt hver bidige dag, overfor alt og alle. Det er umulig. Selv om det kan være vondt å svelge og innse.

Det jeg synes er svært bekymringsverdig er hvor lite vi faktisk snakker om psykisk helse, og hvordan flere aksepterer en kultur som skambelegger psykisk plager og lidelser. Ofte har jeg lurt på om det bare er jeg som sliter nå, for så å få sjokk når andre har åpnet seg til meg og fortalt om deres egne psykiske utfordringer relatert til stress. Er det virkelig slik at vi går rundt alle sammen, og tror vi er alene om våre utfordringer? Jeg tror det.

Og nei, man er ikke svak når man er ærlig om noe som er så menneskelig. Vi lever i et effektivisert samfunn. Alt skal skje fort og leve opp til en høy kvalitet. Det er virkelig ikke rart at flere sliter med stress i dette høye tempoet. Ofte kan man føle seg overveldet.

 

 

For meg har det ofte hjulpet å være åpen om følelsene mine når jeg er stresset. Selv om jeg ofte kvier meg før jeg er ærlig om at jeg stresset, har jeg lært meg å evne å være ærlig. Grunnen til at jeg ofte kvier meg er fordi jeg ikke liker sympati eller at noen stempler meg som svak. Jeg er ikke stakkarslig eller svak. Det burde ikke være slik at man får slike stempler når man erkjenner den fundamentale sannheten om at vi faktisk er mennesker.

Jeg vil heller argumentere for at det en styrke, det å være åpen og ærlig. Selvfølgelig mener jeg ikke at man skal dele om man ikke vil. Og man er overhodet ikke svak eller uærlig om man ikke er åpen om sine utfordringer. Det er nettopp dette som er poenget mitt. Disse stemplene er nettopp uheldige virkemidler som enten presser oss til å gjøre det ene eller det andre. For meg hjelper det å bryte glassvegger som reduserer det menneskelige til noe utelukkende negativt. Det er nemlig ikke negativt å ta en pause, puste og prioritere psykisk helse overfor det effektiviserte prestasjonssamfunnet. Tvert i mot vil jeg heller argumentere for at man presterer bedre når man tar vare på seg selv.

 

Jeg sier ikke at man skal løpe fra det ansvaret man har påtatt seg. Det jeg sier er at man må også prioritere det ansvaret man har overfor seg selv.

 

Pust og stress ned. Det er ingen skam å være og erkjenne at man er et menneske.

 

 

VIBRO MAG har det redaksjonelle ansvaret for sakenes presseetiske grunnlag, men meningene som uttrykkes er knyttet til produsentens/ journalistens egne oppfatninger og opplevelser. Vi ønsker å være en plattform for alle som ønsker å uttrykke seg, og står derfor ikke nødvendigvis bak alle utsagn.

Linn Nikkerud

JOURNALIST

Jusstudent som er samfunnsengasjert. Halvt norsk og halvt marokkaner. Opptatt av jus, feminisme, litteratur, antirasisme og religion.

23 år, lwfn1@hotmail.com

Relaterte saker

se alle