Følg Vibro

WHATS UP SOCIETY?

SKOLESYSTEMET ER UTDATERT

h

Flere aspekter ved samfunnet vårt har endret seg siden den industrielle revolusjon. Den teknologiske utviklingen på 1800- tallet resulterte i masseproduksjon. Dette igjen førte til økonomisk vekst i mange land. Motivasjonstaleren Prince EA tar opp hvordan samfunnet har utviklet seg fra den industrielle revolusjon og til i dag. Det interessante med videoen er at han tar opp en del eksempler for å illustrere nettopp denne utviklingen. Når han snakker om skolesystemet før og nå trekker han en sentral likhet: nemlig det at elever satt og fortsatt sitter bak en pult og hører på en lærer undervise. Elever står fortsatt opp tidlig, for å så dra på skolen i flere timer. Deretter drar elevene hjem for å gjøre lekser.

Saken fortsetter etter videoen

 

Både da og nå er det en bestemt mal for hvordan den “smarte” og “dyktige” eleven ser ut. Dersom man ikke passer inn i denne malen blir man rett og slett sett på som dum. Videre er det fortsatt en karakterskala som skal avgjøre hvor flinke vi elever er. Med dette er spørsmålet mitt: Hvorfor er ikke skolen og skolesystemet mer tilpasset elevenes individuelle behov? Når ble elever en homogen gruppe? Noen mener at siden skolesystemet ikke er tilpasset det moderne samfunnet, er systemet nødt til å endres.

Fra femte klasse av begynner barneskoleelever med nasjonale prøver i fag som norsk, engelsk og matematikk. Disse prøvene skal kartlegge hvor elevene ligger i de ulike fagene, og poengsummen avgjør hvor faglig dyktig eleven er.

La oss være ærlige: dersom man får en dårlig poengsum viser det at man har skåret lavt. Dette kan etterlate at både lærer og elev får inntrykk av at eleven ikke er flink nok til å oppnå de kravene som settes for disse testene. Det vil dermed være nærliggende å tenke at dette kan være med på å ødelegge lærergleden og selvtilliten blant barn og unge som skårer lavt. Dette fordi man allerede som barneskoleelev blir kategorisert i en dårlig, bra og best skala. La oss si at en elev bare skårer ”dårlig”, da vil vedkommende elev gang på gang få signaler om at hen ikke får det til. Hvordan skal læregleden og motivasjonen til denne eleven overleve i lengden? Hvorfor blir ikke elevens styrker fremhevet og utviklet i enda større grad enn det vi ser i dag?

 

      

 

Det kan være ulike faktorer som gjør at man ikke skårer bra på prøvene. Det kan være fordi man har dysleksi, er rastløs og mer praktisk anlagt, misforstår oppgavene, har lesevansker, ikke får nok hjelp av foreldrene sine, at lærerne ikke ser eleven, eller at de kommer fra et hjem preget av omsorgssvikt osv.

Problemet med slike prøver er at de kartlegger nivået til elever på en ganske rigid  måte. Disse prøvene forteller oss at det finnes kun én måte å være smart på. Dette undergraver det mangfoldet som finnes av styrker blant elevene. På denne måten blir ikke elevene sett, hørt eller verdsatt slik de fortjener for å finne seg selv.

Ja, vi har ulike linjer på videregående skole som åpner opp for ulike utdanningsveier. Likevel mener jeg at videregående skole er et altfor sent tidspunkt. Dette burde bli introdusert allerede på barneskolen. Med det mener jeg at elevene allerede da burde bli klar over at det finnes mange måter å være flink på.

Det vil være naturlig å tenke at skolesystemet bidrar til å svekke en essensiell læreglede. Dette igjen kan resultere i at elevens kreativitet blir svekket. Både jeg og flere jeg kjenner har selv opplevd å få kreativiteten vår undergravd fordi vi har gjort alt for å være flinke nok for skolesystemets standard uten å lykkes. På denne måten har vi blitt skolert, men ikke nødvendigvis dannet, løsningsorienterte eller kreative.

Alt i alt ønsker jeg at skolesystemet i enda større grad skal se elevene for det dem er, ulike og unike. Dersom vi har et skolesystem som allerede fra barneskolen spiller på elevenes mangfold av styrker i mye større grad, kan det tenkes at elevene føler seg mer verdsatt og derfor blir mer motivert. Det siste jeg ønsker er at flere elever skal gå rundt og kjenne på en urettferdig utilstrekkelighet. Alle er gode nok som de er. Det bør alle elever vite.

 

 

VIBRO MAG har det redaksjonelle ansvaret for sakenes presseetiske grunnlag, men meningene som uttrykkes er knyttet til produsentens/ journalistens egne oppfatninger og opplevelser. Vi ønsker å være en plattform for alle som ønsker å uttrykke seg, og står derfor ikke nødvendigvis bak alle utsagn.

Susann Nikkerud

JOURNALIST

Jeg er halvt norsk og halvt marokkaner, og er leder i Redd Barna ungdom (Press) i Drammen, skribent for magasinet VIBRO, og jeg er med i lederkurset til Young Ambassadors. Tidligere har jeg vært med i et lederkurs som heter Ung Leder og vært engasjert i Minotenk- skolen. Temaer jeg brenner for er blant annet rasisme, psykologi, generelt samfunnsproblematikk, religion, feminisme osv.

18 år, Susannyousra1999@gmail.com

Relaterte saker

se alle