Følg Vibro

WHATS UP SOCIETY?

KAPP MED ET SPLITTET HÅP

h

 

Foto av Anita Kaksrud

 

Søndag ligger jeg på stranda med utsikt over palmer og hører bølgene suse mot land med en overpriset iskaffe i hånden i den sterke sola. Rundt meg er det utallige fine restauranter, dyre biler og luksus villaer og hoteller med høye murer. Camps Bay Beach er turistenes favoritt strand her i Cape Town, og det synes. De eneste fargede eller svarte menneskene i synet er de som jobber i de søte små kafeene langs promenaden, de som desperat prøver å selge meg et eller annet på stranda, eller hun som tigger på hjørnet.

 

 

Mandagen etterpå blir jeg rushet ut av gata og inn i et lite hus i frykt for å bli skutt av gangstere. Huset jeg blir vist til er den eneste bygningen med støpte vegger så langt jeg kan se. Hjemmene i Lavender Hill er laget av tynne metallplater eller dårlige planker som sammen former noe som ligner på skur. Her er det helt stille i gatene. En av gjenglederne ble drept i går, og alle er redde for et nytt utbrudd av skuddvekslinger i dag. Man kan faktisk sammenligne townshipene med krigssoner, og politiet frykter gangsterne så mye at de nekter å gå inn. Her er de eneste hvite menneskene oss med grønne Projects Abroad t-skjorter.

 

   

 

   

 

Jeg elsker Cape Town for mangfoldet, men det har helt klart en mørk side ved det. Sør Afrika er et av landene i verden med størst forskjeller mellom rik og fattig, og arven etter apartheid er fortsatt veldig synlig. Over 30 millioner mennesker regnes som fattige i Sør Afrika, og 66% av alle landets barn vokser opp under landets offisielle øverste fattigdomsgrense på maks 1138 ZAR i måneden. Det tilsvarer ca. 740 kr og er like mye som jeg tjener på en dag i butikkjobben min hjemme i Norge.

Dessverre ser mange turister ikke så mye mer enn Camps Bay. Jeg skjønner det. Det er ubehagelig og vondt å se disse barna i øynene. Det er slitsomt å bli påminnet den enorme fattigdommen av hun på hjørnet med det magre barnet i armene når du bare prøver å ha en fin dag på stranda i vakre omgivelser. Men det er så viktig å se. Er det noen som har ressursene til å kunne hjelpe, selv bare litt, så er det faktisk oss.

Vi må kunne legge fra oss skylappene våres og tørre å stå ansikt til ansikt med de mindre privilegerte enn oss selv. Jeg tør å påstå at det er den eneste måten å virkelig skape en forståelse og gjøre en forskjell,  til tross for de store ulikhetene.

 

 

             

 

             

 

             

 

 

 

 

VIBRO MAG har det redaksjonelle ansvaret for sakenes presseetiske grunnlag, men meningene som uttrykkes er knyttet til produsentens/ journalistens egne oppfatninger og opplevelser. Vi ønsker å være en plattform for alle som ønsker å uttrykke seg, og står derfor ikke nødvendigvis bak alle utsagn.

Anita Kaksrud

GLOBAL JOURNALIST

Lever drømmelivet med å kombinere reise med skriving og fotografi. Jeg tror at forståelse på tvers av kulturer er hovedingrediensen til toleranse og dermed fred. Derfor vil jeg dele mine opplevelser og historier fra Sør-Afrika og Mellom-Amerika med VIBRO. Alle har jo tross alt en historie verdt å fortelle.

20 år, anitatkaksrud@gmail.com

Relaterte saker

se alle