Følg Vibro

UP & COMING

HOLD DET EKTE OG JOBB HARDT

h
Foto av Sofie Holberg

 

Fem kjappe med Ole Torjus

 

Hvem hører du på for tiden?

Mine egne ting. Drop boxen min…. ;))) RAP; Rich the Kid, Speaker Knockerz, Famous Dex, Young Dolph, Store P, MachoMayne, Juicy Benny (kun SoundCloud), Rico Recklezz

Anbefale noen konsert i februar?

1. februar: Lone (live) på Røverstaden 
3. februar: Sita Abellan x Purpurrpurple på Røverstaden 
10. februar: Koso Club TOXE x KABLAB x SWANI x SOLDAL på Røverstaden 
14. februar: Nils Frahm på Sentrum scene 
16. februar: Jhené Aiko på Vulkan Arena 
28. februar: Party next door på Sentrum scene  

 

Hva er din favorittdings?

Vinåpner! Har den alltid med meg.

 

Hvilken IG må man få med seg?

la_ot_leve Den er grøv! Selvpromo er lov. Ellers kan man sjekke ut brohannes1111. Han er sjåføren på Perfect-touren til Cez. Grove bilder fra veien og nesten hele konserten fra scenen.

 

Stæsj man burde ha for å prodde musikk hjemme?
MAC/PC, har ikke så mye å si. Abelton live og høytalere. Bra lydkort og mic. Så er man gudd.

 

 

Hold det ekte og jobb hardt

 

En wizkid fra Telemark produserer noen av de største navnene innen musikk i Norge i dag. Ole Torjus Hofvind (25) kan allerede skilte med å ha mikset og produsert både en Spellemann og P3 Gull. I år er han nominert til fire Spellemann!

Det siste prosjektet hans skapte overskrifter som “Det måtte en rapper til for å heve nivået til pop i Norge” sammen med Oslo-rapperen Cezinando.

Ole Torjus ligger henslengt i sofaen med Kristoffer, bedre kjent som Cezinando, i et studio i Storgata. De ser på et klipp jeg har hentet frem (det eneste klippet Ole Torjus har på youtube-kanalen sin) der han har lagt på sin egen remix av O.T. Genasis “Coco” som kjører over droneopptak av den lille bygda Gvarv i Telemark. En rolig forstad til andre rolige forsteder, og Ole Torjus sitt hjemsted. Kontrastene mellom skjønne naturbilder fra innlandet og en klubbsang der teksten i hovedsak dreier seg om å ta for seg av ulovlige substanser fungerer overraskende godt. Han har en evne til å lage sanger som slår an, og vise frem artisters sterke sider.

Høye terningkast, Spellemann for beste urbane album og å produsere for artister som selger ut turneene sine er ikke alle forunt etter første forsøk. Ole Torjus startet likegreit karrieren akkurat sånn, med miksing av albumet som allerede har rukket å bli en klassiker; Arifs “HighEnd /Asfalt”.

 

Hvordan får man til å jobbe med musikk og produksjon på heltid?

– Vær deg selv. Kids smell the bullshit. Det krever noe av deg, og det kan kreve mye tid. For man kan overtenke mye. Hvordan å komme inn i bransjen f.eks. Jeg ser det hele tiden. Folk som graver seg ned i usikkerhet og spørsmål. Er det, eller dette greit? Men musikk er veldig enkelt: lag sanger og putt de ut. På den måten du vil. Vær ærlig og genuin. For da vil folk ta stilling til musikken din, og ikke bare analysere hva som skurrer med fremtoningen din. Det er ikke rart at folk prøver veldig hardt. Det er en mystisk bransje. Det er veldig mystifisert hvordan man jobber, hvem er viktig liksom? Hvem skal man snakke med? Hele det kjøret. Men henger du deg opp i det har du allerede tapt.

 

Tekstunivers får en sparringspartner

 

Når Ole Torjus snakker om å være genuin er det fordi det er noe han selv har holdt høyt i egen karriere. Han nærmer seg artistens kunstneriske prosess på deres premisser, og bærer med seg en insisterende autentisitet  i eget uttrykk. Et godt samarbeid mellom artist og produsent er avhengig av kjemi og tillit.

Man kjenner igjen låter Ole Torjus får spillerom i. Der han leker seg frem. Det hører ikke hjemme i noen av de tradisjonelle amerikanske hip hop skolene. Et ambient bakteppe danser sammen med tekstene.

 

En av artistene du har jobbet veldig tett med i det siste er Cezinando. Hvilken rolle er det du har hatt der? Og hvordan ser den prosessen ut?

– Jeg har laget musikken til siste skiva, “Noen ganger og andre”. Vi møtes i studio. Han sitter å skriver og jeg finner på melodier. Så spiller vi det over musikken.

 

Vil du si at du har tatt med litt av ditt tidligere musikalske uttrykk med på denne skiva? Jeg hørte på “At the bottom of a strange hill” her om dagen (sang Ole Torjus ga ut i 2013) som maler et ambient landskap. Jeg får litt samme vibber på åpningssporet på “Noen ganger og andre”.

– Spesielt på de senere prosjektene mine får jeg tilbakemelding på at de som har fulgt meg, eller kjent meg lenge, kjenner igjen uttrykket mitt i sanger jeg lager. På “Noen ganger og andre” fikk jeg spille på mange av mine egne sider. Jeg har gravd og delt av min egen fortid uten helt å innse det selv, men blitt fortalt det av andre. Det betyr mye for meg at folk ser meg i dette, og jeg føler et stort eierskap til musikken. Det er ikke noe som er alle produsenter forunt.

– Jeg jobber jo først og fremst med å få frem artistens visjon, og på magisk vis har deres visjoner vært noe som har matchet veldig med mitt eget musikalske uttrykk.

 

We started from the bottom now we’re here

 

Mange av de jeg jobber med i dag møtte jeg da jeg bodde i Trondheim og gikk på musikkteknologi på NTNU. Det var da rytmeklubben kom sammen (Ole Torjus, DJ karaoke, HI TOM og Henrik the artist). 

Det mest konkrete rundt begynnelsen på produsentkarrieren kan spores tilbake til miljøet rundt klubbkonsepter som Raw Juice og Loveless, sistnevnte konsept har flyttet til hovedstaden.

– Jeg mixet for Loveless på den tiden og vi (Nora Kollektiv og Ole Torjus) møttes i klubbmiljøet. De synes vi var flinke til å få sangene våres til å høres bra ut. Så de kom opp på skolen også satt vi der og mikset. Jeg fikk en telefon fra Nevali på et tidspunkt som ville at jeg skulle mikse den neste singelen til Arif, low key, mener jeg. Poppa Lars (DJ-en i Tungtvann) hadde monopol på miksing på den tiden, og de var litt lei av den sounden, og ville prøve noen nye. Så basert på det jeg hadde gjort for Loveless fikk jeg tilbud om dette.

– Jeg fikk en veldig kort tidsfrist, og rammene ble satt litt sånn: “kan du gjøre dette innen da for den prisen type greie.” Det var skummelt, men jeg tenkte fuck it, og gjorde det. Det gikk fint, og så endte det med at jeg mixa hele skiva. Den satt jeg og miksa i studio på skolen. I et lite kott med høyttalere og bare satt og hadde egentlig ikke helt peiling på hva jeg gjorde. Brukte sykt mye tid på det, og det var mye frem og tilbake.

Ole Torjus vil jobbe nærmere miljøet i Oslo, og mente samarbeidet over telefon vanskeligjorde det kreative samarbeidet han ønsket med artistene.

– Da jeg kom meg til Oslo begynte jeg å gjøre flere ting enn å mikse. Dette studioet og miljøet er litt som en melting pot, der vi kan flyte litt mellom rommene og gjøre forskjellige ting. Jeg kan synge på en ting, f.eks.”Venstre” av Unge Ferrari, så prodder jeg andre ting. Gjengen her jobber litt sånn at man driver med div ting der, synger noen melodier der, kommer gjerne med idéer og ser hva det blir av det sammen.

 

Meltingpot

 

Det jobbes alltid i bakgrunnen i studioet. Ting justeres, repeteres, en bar kjøres på anlegget hundre ganger uten å bli slitt. Det lukter rampestreker. Er det et en ny banger? Sangene de lager her spilles over hele landet og blir gjerne a-lista på radio. Arbeidsteknikken bak sangene varierer.

Filip Kolsete (produsent for NORA kollektiv og med i Loveless) kommer inn på rommet.

“Skjer´a Mr. nr. 1 on the VG liste?” sier Filip til Ole Torjus.

 

Ole Torjus melder at de blir danka ned etter fire uker av “en eller annen som heter Sam Smith”

– Men den nye lista dropper i morgen, og da er vi blitt nr. 2, men det varer sikkert bare en uke, så er vi der oppe igjen.

– Bra at du kom Filip, for jeg prøvde å forklare hvordan ting skjer her i studio. For eksempel det at jeg synger på “Venstre” av Unge Ferrari, er fordi Filip bare “kom her litt”, og vinker meg inn, så bare synger jeg masse vrøvl inn i mikrofonen. På “Venstre” har de faktisk brukt noen av de tullete tingene jeg synger i sangen. Liker veldig godt å bare komme inn til Filip og tulle så ender det opp med å bli en fet sang. Hvis han sitter litt fast, så føles det som at dette opplegget får ting til å funke. At samarbeidet er bra, og at jeg får bidratt med noe.

 

Workin man

 

Hvordan jobber du med de ulike artistene?

– Måten det fungerer på: man møtes i studio, prøver å bli kjent. Få en vibe på hverandre og hva man vil gjøre. Noen ganger er det sånn at vi ser gjennom beats/ skisser/ demoer, greit å ha en liten mappe med instrumentaler. Typ en portfolio. Så hører vi på det sammen, og ser om det er noe man kicker på. Så kan artiste si “dette føler jeg, her kan jeg skrive noe” eller man kan begynne fra skrætsj; begynne med akkorder, akkordprogresjon på et vers. Er dette noe som du får noen følelser av, skal jeg prøve å legge melodier, noen temaer du tenker på? Ikke så ofte at folk kommer med bare tekster, men noen liker å gjøre det.  

– Det å lage melodier som skal passe til teksten er ofte vanskeligere enn å lage tekst til melodi. Det er på et vis litt der poesi og musikk skiller lag. Du er så avhengig av å ha en melodi som rent teknisk kan levere teksten, der det er en ekstra stavelse kan det ofte fort bli dårlig. Mye av det å skrive en tekst for meg handler om å få det til å funke med melodien. 

 

Mange om benet

 

– I dag, mer enn tidligere må man faktisk jobbe opp sin egen suksess. Folk kan spørre: “Hvorfor er det ingen labels som vil jobbe med meg? De sier jeg må jobbe med mine egne tall, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gjøre det.”

 

Det er ikke nødvendigvis slik at alle må jobbe med de store musikkstudionene heller?

– Lager du noe folk kobler med så kommer det til å vokse av seg selv. Det er vanskelig å se det, og å sitte i det, men jobb hardt og gjør deg tilgjengelig for at folk skal føle greia di, og da vil muligheter åpne seg.

– Virkeligheten for de som vil bli produsenter nå er litt todelt. Kunnskapen er ved fingertuppene dine, og det er lett å skaffe seg alt man trenger av software og sånn, men samtidig er det så utrolig mange som gjør det. De sitter på gutte- og jenterommet sitt og kopierer oppskrifter til FL (musikkprogram. red.) som de dunker ut på nettet. Det er for så vidt en god måte å øve på, for alle vet hva man sier om øvelse…

 

Det er kanskje bra for å få tilbakemeldinger?

– Tja, ikke nødvendigvis derfor. Fordi for meg så har egentlig mange av stedene man deler greiene sine blitt en stor runke-ring der alle bare vil ha bekreftelse. Det kan være like mye en destruktiv like-kultur på Soundcloud som på Instragram. Jeg ser folk bli med i grupper som er av typen “lik og del”, der brukere får andre til å like og dele det de legger ut, mot å gjengjelde tjenesten. De er opptatt av tallene. Når du driver musikk burde du jobbe med noen du føler. Noen du stoler på. Som du kan jobbe tett med og lage din egen greie med. Fremfor å bare kaste ut greiene dine på nettet. Det kan sluke deg.

 

Har du noen råd til neste generasjon håpefulle kjellerstueprodusenter?

– Jeg mener det er sykt mye lettere å tilnærme seg det å produsere nå enn da jeg begynte. Det er så utrolig mange ressurser på nettet. Jeg forsøkte jo på det jeg også, å bruke de verktøyene som var tilgjengelig for meg på den tiden og lære av det. Men store deler av tiden falmet jeg rundt i mørket og ante ikke hva jeg holdt på med. Det var litt rart liksom. Jeg klarte å lage ting jeg følte da, men gjorde det som regel vanskelig for meg selv opp igjennom.

Faunaen av musikk som pumpes ut på platformer som Soundcloud, Spotify og Tidal kommer i alle former og på alle nivåer. Men det er få som lykkes.

– Ni av ti ganger fungerer det ikke, og det er kanskje fordi det du lager ikke er noe som noen er så interessert i å høre på, men det skal ikke bety at du ikke skal lage musikk. Du skal gjøre det for din egen del. Ha det gøy med det. Du må også ha gjennomføringsevne. For mange folk legger for mye av energien sin i usikkerhet og i fantasien om “hvordan man lykkes”. Vel. Bare tenk så mye du vil, har du ingen sanger så kommer du ingen steder uansett.

– Hold det ekte, og jobb hardt.

 

 

VIBRO MAG har det redaksjonelle ansvaret for sakenes presseetiske grunnlag, men meningene som uttrykkes er knyttet til produsentens/ journalistens egne oppfatninger og opplevelser. Vi ønsker å være en plattform for alle som ønsker å uttrykke seg, og står derfor ikke nødvendigvis bak alle utsagn.

Lisbeth Mangen

JOURNALIST

Sjonglerer arbeid på musikkfestivaler med reising, kunst og skriving. Vil gjerne skrive om akkurat dét: musikk, kunst og det gode liv.

28 år, lisbethmangen@gmail.com

Relaterte saker

se alle