Følg Vibro

WHATS UP SOCIETY?

GJØR GLOBALISERINGEN AFRIKA FATTIGERE?

h
Ilustrasjon av Masa Paunov

Mellom 1975 til 2000 var Afrika det eneste stedet i verden hvor fattigdommen ble intensivert, og det er først i de senere år at situasjonen har sakte begynt å forbedre seg. Det er paradoksalt hvordan et kontinent så rikt på naturressurser samtidig er så fattig. Forverrer globaliseringen Afrikas fattigdomsproblemer? Hva kan eventuelt gjøres for å forbedre situasjonen? Denne artikkelen tar sikte på å debattere rundt Afrikas posisjon i den globale politikken i generelle trekk, og trekker frem gjennomgående problemer i kontinentet og den internasjonale globaliseringen.

 

Globalisering og afrikansk ekskludering

I 2001 erklærte den britiske statsministeren Afrikas fattigdom som “a scar on the conscience of the world”. Dette arret har forverret seg i takt med den stigende globaliseringen da avstanden mellom Afrika og andre land vokste betraktelig, og med det ble Afrikas utvikling mer ekskludert fra omverden.

På en side har den teknologiske utviklingen fått mange eksperter og økonomer til å tilnærme seg fattigdomsproblemet ved å foreslå nye innovative løsninger som kan bedre forholdene. Enda bedre er det faktum at enkelte afrikanske land nå har utviklet seg til å bli realøkonomiske krefter takket være bl.a. bedre avtaler med utenlandske investorer. Vi ser her hvordan utenlandsk input og nye ideer utgjør viktige virkemidler for å bekjempe afrikansk fattigdom, og dette illustrer hvordan globaliblisering kan bli brukt som et middel for å pushe afrikanske land opp på den globale rangstigen.

Hvis vi ser bort ifra fattigdommens flere politiske og sosiale årsaker hevder mange økonomer at mangel på økonomisk vekst i Afrika skyldes dels kontinentets uheldig beliggenhet. I tillegg til dette er det ingen hemmelighet at flere afrikanske land som er rike på olje blir utnyttet av andre land og mektige selskaper. Aktørene det gjelder er såpass ansvarsløse at de ikke alltid betaler skatt. Vi ser her hvordan globaliseringen fører til at de afrikanske landene er lettere å utnytte når de selv ikke har et effektivt system mot dette.

 

Utgjør internasjonal handelspolitikk og avtaler et hinder for Afrika?

Den økende globaliseringen har ført til et mangfold av internasjonale og regionale handelsavtaler. Ofte snakkes det om hvor positivt tette samarbeidsavtaler er: de er ment til å skape økonomisk vekst og inflasjon, samt å forebygge krig.

 

Foto: Andrew Butler / Unsplash

For Afrika bringer ikke alltid disse avtalene med seg positive følger. Dette sett i lys av den nådeløse globale konkurransen Afrika møter. Ikke bare er den Europeiske Union og USA beskyttende overfor deres egne industrier og fordeler, men nå har også asiatiske land, og da særlig Kina og India, kommet på banen og krevd en markant plass i konkurransen. På denne bakgrunn ser vi hvordan globaliseringen er en ulempe for situasjonen i Afrika.

En løsning på dette, som har blitt foreslått, kan være at den internasjonale handelspolitikken støtter innunder og innfører ideen om at fattige land får fortrinnsrett i internasjonale markedsforhold. Dette vil mest sannsynlig bidra til en raskere utvikling i de afrikanske landene. Dersom dette blir gjort, vil det være nærliggende å tenke at de afrikanske landene bygger seg opp på en slik måte at de blir likeverdige handelspartnere. Vi ser her hvordan internasjonal handelspolitikk kan omgjøre globaliseringen til fordel for fattige afrikanske land.

 

 

Afrikanske barrierer og effektiv bistand

Afrika trenger markedsreformer og internasjonal bistand. De som blant annet er til hinder for dette er flere afrikanske myndigheter som ikke tar ansvar, og som bedriver korrupsjon. Dette skaper grobunn for at store deler av den afrikanske befolkningen må ta ansvaret i egne hender og løse fattigdomsproblemene selv. Derfor er det vanskelig å nå de afrikanske landene med internasjonal hjelp på en effektiv og tilpasset måte, til fordel for folket. Dette viser den begrensede effekten internasjonal bistand har på de afrikanske samfunnene, og at det internasjonale samfunnet må være mer klare på hvilke krav de stiller til de afrikanske myndighetene. I tillegg til at de må kreve å se resultater.

Derfor er det viktig at den internasjonale bistanden fokuserer på en målrettet og hensiktsmessig finansiering. Det er også viktig at bistanden fokuserer på at den afrikanske befolkningen skal ta del i utviklingen i egne land. Effektiv finansiering vil dermed by på goder for den afrikanske utviklingspolitikken.  

 

 

VIBRO MAG har det redaksjonelle ansvaret for sakenes presseetiske grunnlag, men meningene som uttrykkes er knyttet til produsentens/ journalistens egne oppfatninger og opplevelser. Vi ønsker å være en plattform for alle som ønsker å uttrykke seg, og står derfor ikke nødvendigvis bak alle utsagn.

Susann Nikkerud

JOURNALIST

Jeg er halvt norsk og halvt marokkaner, og er leder i Redd Barna ungdom (Press) i Drammen, skribent for magasinet VIBRO, og jeg er med i lederkurset til Young Ambassadors. Tidligere har jeg vært med i et lederkurs som heter Ung Leder og vært engasjert i Minotenk- skolen. Temaer jeg brenner for er blant annet rasisme, psykologi, generelt samfunnsproblematikk, religion, feminisme osv.

18 år, Susannyousra1999@gmail.com

Relaterte saker

se alle