Følg Vibro

WHATS UP SOCIETY?

FRA RÅDHUSET MED LIMOUSIN – En dag med Eivind Trædal, MDG og lolz

h
Foto av Shahriar Nouri

Jeg ville bli starstruck, av Eilan Træberg. Den fagreste mø av type hankjønn og det grønnes verge. Hans egen mø av typen fast, eller faste mø, var festet fast til avtaler hos viktige medier: nyheter, motemagasin og radiopersonligheter, mens Eilan selv var på twitter og kontoret og skrev kronikk og twitterkomikk, fikk han i beste fall et tilbud fra en iraner som skrev duste dikt om Eilan selv og hans twitterlyrikk.

 

En dag var Eilan på hashtag emneknagg dax atten: Dagsnyttdebatt – på TV og radio, typen prat prat sinnasnakk jo takk for praten, hadet bra fuck you, fuck fullstendig off – fuck you og fuck yo mama too!

Det var en lur mus ved navn Lurås fra en lur ås der lure mus lurte rundt, og lurte på hvorfor en muslim var lur nok til å lure på hvorfor hu kunne lure på hvorfor en muslim fikk lure på noe så lurt, som å lure rundt i luret på den digitale talatut, av skreven sort. Selvskrevent ble Eilan steil over heil og hitlet vei.

Det ble haraball. Denne Lurås og en mann med et navn som klang, klinkende vel som rus fra en stad hvor hans rus var rusten, men rusten rusta som en rus på et døllt gebursdagskalas.

Enden på visa var at gulingen bak micen i studio var misfornøyd med dagens studioinnslag.

Det var Eilan også, men mødre i det ganske land, klappet for Eilan, mens twitter-høyre var i harnisk over ham.

 

 

På veggen på kontoret hang det en krølla, men strøken femtilapp. På bildet var den Store Sol, nemlig den Grønne Kim Il-Sung, som ikke sang om sol, men om vann. Vind og hav. Jo, noe sol. Kraften i den kunne få Acer igang, og vår bror, Eilan Træberg, fra Tvedestrand, hadde fått fan-art laget i form av ironisk avstand til Lan-party, så i Nguyen og ne, henger han opp fan-art på tavla sammen med et smil om munn; man må jo sette pris på de som bruker tid, på å lage lol i din ære, lol er fint.

Kommenterer Eivind Trædal, eller Eilan Træberg, alt ettersom hvor pisken svinger, hvem som svinger den og om han kommer innom, en kommentar om politikk så droppes det en enorm, helt enorm stor sum.

40 milliarder. Mang en miillijærd. Eller førti tusen millioner, som Carl I. Hagen ville sagt. Noe om en vei langs veien inn mot byen. Jeg fulgte ikke med, tema var bånn. Jeg ville ha litt juice. Om fruktfat som ikke bar frukt og om saften suser som den skal, blant ord og bær, som henger høyt og sure er, okke som.

Jo, han SV’ern, Ballo, stikker hodet opp ca. hvert femte år, haha-lolol-hehe, ja, du vet, Han Ballo, Olav Ballo, eller kanskje det var noen andre, uansett han som stikker hodet opp, han kommer med schlägere som “jeg var politiker topp i 1994 og jeg er raaasende” LMAO LOLOL HEHE, “fårru girrei,” er kommetaren fra Eilan, får være måte på.  Det er best før dato på sånt, før han sier “ikke siter meg nå”.

 

 

Ved siden av ham sitter en ginger med skjegg. 26 år gammel og i Træbergs grep. Han går i lære hos Oslo MDG, her han sitter og får skattebetalt for å følge med på Eilans twitterbeskjeder. Om klima, politikk og lols.

Det dukker opp en kar i døra, det er gruppeleder Nissen, ikke lederen av en gruppe nisser, selvom enkelte hevder så. MDG i Oslo er for de mange, bestående av de få – av yngre sort. Den yngste konstellasjonen avdrevne folk, som får si og vedta ting som ingen biler i sentrum og mer plass til fots. Til sko, crocs og boots. På pedalen som tråkker rundt, ikke klamper i bånn. Sånt synes Eilan Træberg er helt vilt stas. Å gønne på, for en grønnere by som lønner seg for både de som skjønner seg på, grønn politikk og de som kanskje gir beng beng beng, som unge kamel, beng som i gi beng i å koke planeten.

Så jeg ville bli starstruck, av å møte en dude. Som er yngre enn meg selv, men med flere i sitt crew, enn jeg noengang har hatt. Av med hatten, men ingen stjerner slo meg, unntatt Træberg hamselv, der vi fant en Tredal tilhenger som sa BU. Tommelen opp fra Eilan Træberg for en foto-op så slu, at propagandisten kunne finne på å snu og vri på den om til å bli, en buet kurve mot en U-sving mot en kar som også attpåtil var på befaring i limousin. Disse grønne propagandistene som sykler til fots. Med ørkensandaler av bomull og hamp. Nå har slampen fått makt, og kjører rundt i limo med flokken på jobb.

Men de skulle tross alt til Oslo Vest. På befaring om en tennisbane, langt ute vekk, der ute i Oslo by. Strengt tatt bygda for de som vet, at Oslo by ikke er byen om det ikke er kebab til salgs. Her var gresset på taket i stedet for i joints. Under et berg av snø. Wink wink snort. Snøft og grynt. Lol som tweetsa til Eilan når han eier punks med retoriske krumpspring og digitale slam dunks.

 

 

Så jeg spurte Eilan Træberg, du, hva er Acer? Hvorfor heter det Acer? Hvorfor ikke Mac? Han foreslo Thinkpad, men slapstick humor om klima er ikke humor for ham. Vi koker kloden! For å løse den koden har han skrevet en bok.

Vil du nå andre enn menigheten med den? er jo spørsmålet da. Han svarer nei, men at menigmann i menigheten må mene sitt og også bli fortalt mer om, det som driver partiet og at vi også må kommunisere bedre egne mellom. Bidra til bidrag som drar saken videre opp. Så Eilan Træberg, lykke til med bok. Takk for en fin dag, sykkelen din var lol.

 

 

VIBRO MAG har det redaksjonelle ansvaret for sakenes presseetiske grunnlag, men meningene som uttrykkes er knyttet til produsentens/ journalistens egne oppfatninger og opplevelser. Vi ønsker å være en plattform for alle som ønsker å uttrykke seg, og står derfor ikke nødvendigvis bak alle utsagn.

Shahriar Nouri

FOTOJOURNALIST

Tidligere fartstid fra dagspressen, nå forfatter og fotojournalist med egne prosjekter. Var innom VIBRO en kort periode i 2018 før han takket for seg, da han så at ungdommen, nå som før, har egne ting å fokusere på som en fossil på 33 år ikke har mye relevant å si om, for ikke å nevne kunnskap, og at hvor enn den store Cool Dad-faktoren måtte være, vil man ikke være mer down med kidsa enn at det blir moderne slapstick humor ut av det.

33 år, post@eternityfish.com

Relaterte saker

se alle