Følg Vibro

WHATS UP SOCIETY?

DU ER FOR MYE

h

Illustrasjon av Maria Paula Ablen

 

Denne teksten er til enhver ung jente og kvinne som har blitt fortalt at hun er for mye. Til de som blir fortalt at de ikke er kvinne nok. Min tekst er til de som blir fortalt at de må jekke seg ned for å være god nok for en mann. Dette er en kjærlighetserklæring til alle og enhver som har blitt forsøkt dyttet bort slik at patriarkatet skal få dansegulvet alene, men som allikevel fortsetter å danse.

 

Se for deg at du  bryr deg om samfunnets utvikling og engasjerer deg for det du tror på, for å så få høre at det er en uting for en ung kvinne som deg selv. Merkelig ikke sant? Ja. Se for deg videre at du blir forklart at lidenskapen du har for kampene dine blir omtalt som “for mye” og en direkte “trussel for menn“. Jeg trenger ikke se det for meg, for jeg har hørt det flere ganger, og jeg er ikke alene om å høre det.

Jeg har alltid brydd meg om å jobbe for et rettferdig samfunn. Likevel var det ikke før jeg ble 20 år at jeg begynte å bli like vokal om meningene mine. Dette gav meg et uheldig møte med flere patriarkalske holdninger som forteller kvinner at de må dumme seg selv ned  for å være  kvinne nok. For å være mer presis: i møte med disse holdningene blir man fortalt at kvinner er for emosjonelle til å tenke rasjonelt. Med det blir kvinner forsøkt forstummet og avskrevet enhver form for rasjonell tenkning. En slik mentalitet gir uttrykk for en tankegang som reduserer rasjonell tenkning til noe som er kjønnsbetinget.  I rasjonalitetens navn er dette ganske pussig og irrasjonelt, spør du meg.

For enkelte skal du som jente være blyg, sjenert og mystisk. Da jeg var 19 år fikk jeg presentert en hel liste med ting jeg måtte endre med meg selv fordi jeg viste motstand. Jeg var ikke den gode jenta som adlydet, men jeg stod opp for meg selv i en sak som representerer en form for uverdig ukultur. Sannheten er at jeg er alt annet enn sjenert og blyg. Jeg er engasjert og utadvendt, jeg ler mye og spør mange spørsmål. Med det passer jeg ikke inn i den patriarkalske boksen enkelte har prøvd, og fortsatt prøver, å putte meg inn i.

 

Skjellsord

Det er ikke sjeldent du blir puttet i en boks når du omtaler deg selv som en feminist. Jeg er en feminist. Det er noe jeg er stolt av. Uttrykket “feminist” er et usedvanlig upopulært ord for mange. Med feminist blir kvinner ofte tildelt karakteristikker og meninger de ikke har. Som feminist blir du flere ganger satt i bås og beskyldt for å være  “en mannehater”, “aggressiv” og “uattraktiv”. Emma Watson oppsummerer dette godt i hennes FN-tale fra 2014:

“I decided that I was a feminist, and this seemed uncomplicated to me. But my recent research has shown me that feminism has become an unpopular word. Women are not choosing to identify as a feminist. Apparently, I’m among the ranks of women whose expressions are seen as too strong, too aggressive, isolating, and anti-men. Unattractive even”

 

Sårbar maskulinitet

Det å jobbe for et samfunn der alle, på tvers av kjønn, religion, seksuell legning, hudfarge og lignende skal ha like muligheter, er ikke å være aggressiv. Faktisk vil jeg argumentere for at det heller gir uttrykk for en helt grunnleggende empati og medmenneskelighet. Dette er igjen en kjærlig motgift mot undertrykkelse. Når man er samfunnsengasjert utøver man ofte en verdifull og viktig samfunnsdeltagelse. Jeg liker å betegne denne deltakelsen som en samfunnsplikt.

Det å være en kvinne som ytrer sine meninger er ikke det samme som å være anti-menn. De som reduserer arbeidet for et likestilt samfunn til “kvinner som er anti-menn”, viser liten forståelse for hvilke strukturer vi har i samfunnet. Kampen for et likestilt samfunn handler i bunn og grunn for meg om at menn og kvinner er like mye verdt, og derfor bør ha like muligheter og rettigheter. Hvordan dette åpner opp for uheldige fordommer, som videre fører til ytterligere stigmatisering av feminister, er etter min mening ren uvitenhet. Også usikkerhet.

Det er viktig at unge jenter og kvinner er klar over at dette er hersketeknikker ofte brukt for å jekke dem ned. Av egen erfaring er det ofte mennesker som er usikre på seg selv, kanskje også på egen maskulinitet, som trenger kvinners bekreftelse. Denne bekreftelsen oppnår de ved at de føler seg sterkere og mer autoritære over kvinner. Det mest uheldige vi som kvinner da kan gjøre, er å dumme og jekke oss selv ned slik at vi blir gode nok, attraktive og ikke “for mye”. Dette gjelder også for de kvinner som ønsker at andre kvinner skal jekkes ned i favør av patriarkiet. Og noen ganger er kvinner kvinner verst, og bidrar til å opprettholde uheldige strukturer som forhindrer likestilling.

 

 

Tough beauty

Poeten Rupi Kaur oppsummerer dette på en god måte i dette diktet:

“you tell me to quiet down cause
my opinions make me less beautiful
but i was not made with a fire in my belly
so i could be put out
i was not made with a lightness on my tongue
i was made heavy
half blade and half silk
difficult to forget and not easy
for the mind to follow”

 

 

Empati og dialog

Samtidig må man ikke generalisere, og det er viktig å huske at enkelte av de som utøver denne formen for sosial kontroll, også lever under forventninger til f.eks deres egen maskulinitet. Med det tror jeg ikke løsningen alltid er  “hardt mot hardt”, selv om jeg flere ganger har vært konfronterende og avkledd patriarkalske holdninger innbakt i gullpapir.

Årene har lært meg at det er dialogen som skaper en felles plattform mot strukturene i samfunnet som innskrenker individets frihet. For det er først når vi virkelig forstår og ser hverandres utfordringer at vi kan forenes om å løse de utfordringene vi står overfor. Til syvende og sist er det det vi tjener mest på. Det betyr ikke at man skal finne seg i degraderende holdninger og menneskesyn, for det bør man overhode ikke gjøre. Imidlertid  betyr det at man prøver å endre disse holdningene og strukturene ved å nettopp ta i bruk denne dialogen og utøve den empatiske samfunnsplikten, som jeg nevnte over.

 

Keep queening!

Til alle de jenter og kvinner som blir fortalt at de er for mye: dere er for mye på en genial måte. På en vakker måte. For det finnes ikke én måte å være en god nok kvinne på. De som setter en målestokk på hva det vil si å være kvinne nok, eller jente nok, er ikke de du bør høre på. Det er aldri en god idé å sette stødige føtter på usikker grunn for å bevise noe. For de som ikke ser verdien i at du bryr deg, i å være utdannet og engasjert, har trolig kun forventninger som opprettholder stagnerte kjønnsroller. Vær stolt og sterk. For all del, fortsett med å være hva de definerer som “for mye”. Dette er hva jeg kommer til å fortelle mine barn,  mine barnebarn, mine oldebarn, mine tantebarn, mine venninners barn.. og alle og enhver som blir fortalt de er “for mye”.

 

 

VIBRO MAG har det redaksjonelle ansvaret for sakenes presseetiske grunnlag, men meningene som uttrykkes er knyttet til produsentens/ journalistens egne oppfatninger og opplevelser. Vi ønsker å være en plattform for alle som ønsker å uttrykke seg, og står derfor ikke nødvendigvis bak alle utsagn.

Linn Nikkerud

JOURNALIST

Jusstudent som er samfunnsengasjert. Halvt norsk og halvt marokkaner. Opptatt av jus, feminisme, litteratur, antirasisme og religion.

23 år, lwfn1@hotmail.com

Relaterte saker

se alle