0%

"Jeg var 13 år da brikkene falt på plass"

1

Å komme ut som ungdom kan være noe av det vanskeligste en kan gjøre.  Mange ungdommer frykter å miste venner eller oppleve grusomme episoder i livet. Dette er historien til Fredrik Opseth (21).

En ung høy mann kommer inn i kaféen. Mens jeg følger med på han, løper han bort til servitøren og gir henne en klem, og får en kaffekopp tilbake. Han putter koppen på bordet og hilser på meg med et fast håndtrykk. ”Det var vennen min, jeg skulle bare hilse på henne og så var jeg så heldig og fikk en gratis kaffekopp”.

Jeg spør Fredrik om han er klar til å sette i gang med intervjuet, han nikker spent, og uten å nøle forteller han meg at han er 21 år gammel, oppvokst på Rødtvet og bor med sin aller beste venn, som er kusinen hans. Fredrik gikk på Elvebakken videregående skole, men fullførte videregående utdanningen på Bjerke videregående skole der han gikk på media og kommunikasjon. Han ser ut av kaféen og tar en slurk av kaffen sin og drar av seg smilet. “Jeg var 13 år da brikkene falt på plass, og jeg innså at jeg var homofil” forteller han med en fast stemme.

Etter at vi har blitt bedre kjent, får jeg vite at han er halvt dominikaner og halvt norsk.  Det gjorde selvfølgelig at jeg lurte på om hans utenlandske bakgrunn gjorde det vanskeligere for han å komme ut. Han nølte litt da han skulle svare, og kunne ikke komme med ett helt spesifikt svar, men han fortalte om en hendelse hvor han som 19 åring, hørte noen si at i den Dominikanske republikk sammenlikner de homofile med ”rotter”, men dette  var ikke noe som hindret han i å komme ut.   

Redd for å miste vennene sine

”Jeg spilte på maskulinitet, fordi jeg var redd for at noen skulle vite at jeg var homofil” sier han til meg med et avslørende uttrykk.  ”Jeg likte ikke å snakke om følelser eller kjærlighet, jeg var redd for at noen skule spørre meg om hvem jeg likte, jeg følte meg rett og slett ikke trygg. Jeg følte det å være homofil ikke var akseptert”  Fredrik ser ned på koppen og forteller videre ” jeg måtte passe på å ikke vifte med hendene så mye”  sier han og demonstrerer med et par håndleddsknekk. ”Da jeg var 13 fortalte en venn meg at det var bra at jeg ikke var homse ellers hadde han ikke vært vennen min”.

Hva så med hans første forelskelse? Fredrik bryter ut i latter ”min første forelskelse var i en som var hetero, så det var litt kjipt.”  

Å komme ut

Fredrik var 18 år da han kom ut av skapet, og det var moren han fortalte det til først. ”Mamma var jeg veldig komfortabel med å fortelle det til, pappa også forsovet. Han har alltid vært tankefull, og sier ikke så mye derfor var jeg nervøs” forteller han. Både moren og faren til Fredrik tok det fint.

Fredrik fortalte ikke faren om hans leging før han fylte 20 år, fordi han var skeptisk på hans reaksjon. Så ble han ble med i en filmkonkurranse om ytringsfrihet som gjorde at han måtte fortelle faren sin det. ”Jeg fortalte faren min da jeg ble 20 år, og som forventet tok han det veldig bra, dette fikk meg til å tenke på de som faktisk ikke får den støtten etter å ha fortalt noe så dypt, og personlig”. 

”Jeg er så glad for at jeg ikke hadde noen vonde opplevelser da jeg kom ut, alle viste støtte og var der for meg. Jeg trodde alle viste at jeg var homofil, men de fleste var veldig overrasket”.

Fredrik ser på meg, smiler fra øre til øre og forteller meg at det å fortelle barndomsvennen hans om legningen sin, var en av de beste opplevelsene. ”Det var faktisk barndomsvennen min som fikk meg til å innse hvor takknemlig jeg burde være. En dag så snakket vi på telefonen og han spurte meg om jeg hadde fått meg dame. Det var da jeg fortalte han at jeg hadde fått meg type, ikke dame. Han forandret rett og slett ikke måten han så på meg. Det var nemlig han som alltid beskyttet meg og var der for meg”.

Selv har han ett råd til alle som er homofile men som ikke har kommet ut enda:

”Start smått, start med din nærmeste en venn, det trenger ikke å være dine foreldre”.

12546244_10204356703117328_1437190020_o

Tekst og foto: Chaiemae Fanna